NEI VI ER IKKE FATTIG, VI VIL BARE PÅ TELTTUR

  • 26.07.2017 - 22:22

Det har vært sommerferie for denne gjengen en stund allerede. Barna har hatt tid til å ha late morgener, overnattings gjester og spontane turer til hytten, Bergen og på badeland flere ganger. Vi var også to uker i Spania like før skoleslutt. 

Det vi skal igang med nå er noe verken jeg eller barna har gjort før! Vi skal på telttur etter solen. Jeg har overnattet i telt noen ganger før, men aldri slått det opp slev eller hatt ansvaret for hva man treger for å telte på stranden med seks barn. 

Vi kom hjem i går etter en nydelig uke på hytten i strålende sol. Men den kommende uken er det meldt utrolig ustabilt vær. Derfor blir denne teltturen veldig spontan. Så i kveld har jeg fått tak i telt (et sort) og skrevet en lang liste på hva jeg trenger å pakke med av andre ting. Vi må jo ha elektrisk kjølebag, en grill, bord, stoler og madrasser!!! Eller er det vanlig å bare ha slike lange sitteunderlag som man sov på da man var på fotballcuper og overnattet i gymsaler? Neji, jeg tar heller med store madrasser tror jeg. For dere som ikke vet dette fra før, så er jeg livredd for flott og er allergisk mot insektsstikk. Hvordan skal dette gå? Haha! 

Ja nå tenker nok en god del at denne moren absolutt ikke bør ta med seg barna på telttur, men vet dere, jeg gjør dette for å gi barna en opplevelse verken dem eller jeg hadde sett for meg skulle komme eller oppleves når dem var små. For jeg er ikke en telter, absolutt ikke! Men jeg ser alle andre nyter det, så hvorfor ikke, kansje vi kommer til å elske det? Men det vet man ikke før man ha prøvd. Så la meg se ut som en kløne og føle meg som ganske lost, så lenge vi finner sol, strand og sommer... og ikke minst at både små og store får et minne for livet! Blant våre venner er det veldig vanlig å campe i telt, det er bare jeg som kvier meg litt til å gjøre det. 

Noen kommenterte i dag da jeg nevnte hva vi skulle, at det er bare de med lite penger som sover i telt! Men nei det er ikke fordi folk er fattig at de telter, det er for å bli enda rikere på opplevelser og skape et enda tettere bånd! 





 

Vil DU se hvordan jeg mestrer teltlivet med seks barn? 

Følg oss på snapchat: iki83

Instagram: @fit_after_five og @femhjerter

Facebook: femhjerter

TENK... IKKE FLERE BARNEHAGEBARN

  • 09.06.2017 - 10:51

En liten oppdatering på dagene som har vært og dagene som kommer. Det skjer så mye om dagen så en liten uformell oppsummering kommer her... Denne uken har vært fullbooket og mere til. Slik er det alltid i ukene før sommerferien. Sommeravslutninger både på skole, barnehage, fotball, dans osv. Fotballkamper, cuper, bursdager og møter i alle klasser. TENK bare knappe to uker til familien har sommerferie. Dette året har gått så utrolig fort. Det som er ekstra spesielt er at vi ikke har flere barnehagebarn igjen om få uker.

På onsdag var det sommerfest i barnehagen. Luka Natanel sto på scenen sammen med alle vennene sine mens de sang Slalåm-sangen som Marcus og Martinus synger. De var både spente og stolte, men foreldre, søsken og besteforeldre var vell så spent og rørt. Jeg blir så utrolig emosjonell ved slike anledninger... tror det er derfor jeg ikke arrangerer runde dager for meg selv, bryllup eller andre ting... for jeg blir emosjonell bare ved tanken. 

Endelig er det fredag igjen og aktivitetene fortsetter i full galopp... men jeg liker det! Luka Natanel skal straks til helsestasjonen, jeg skal til fyseoteoapaut, Tomas er å opererer, noen skal i bursdag og jeg skal på personalfest senere i kveld. Videre i helgen er det fotballcup og sammenkomst med gode venner. Om jeg rekker skal jeg prøve å starte med å planlegge underetg.    



 



Følg oss på sosiale medier: 

Instagram HER og HER

Facebook HER 

Snapchat: iki83

 

 

BARE ASSISTENT OG BARNE- OG UNGDOMSRBEIDER

  • 08.06.2017 - 13:18

De siste årene har det blitt veldig vanlig å sjekke andre personers sosiale medier, for å finne ut hvilken utdanning og jobbkarriere de har. Helst i det samme man treffer nye mennesker. Står det ikke lektor, professor, retsadvokat, lege eller master i ernæringsfysiologi, ja da blir personen fort uinteressant. 

For at verden skal fungere så trenger vi alle yrker. For at noen skal kunne utdanne seg, ha et sted å gå på skole, et sted å sitte under undervisningen, et sted å gå på do når man er på skolen eller et sted å lever barna fra seg når vi skal på skole eller jobb. Ja da trenger vi forskjellige mennesker i forskjellige yrker. Hadde vi ikke hatt renholdere, da hadde skolen, barnehagen og andre steder blitt stengt øyeblikkelig. Hadde ikke vi hatt barnehager med assistenter, vikarer eller fagarbeidere, ja da hadde vi selv måtte være hjemme med barna. 

Jeg har jobbet i snart 20 år, (!!! nå følte jeg at jeg ikke var helt ung lenger !!!) både som assistent, vikar og manager. Jeg har lært så utrolig mye, jeg har opplevd så utrolig mye, men mest av alt, jeg har vært en veldig veldig viktig person for små barn, unge og deres foreldre. Som assistent i skole og barnehage får man så mye mer ut av jobben, vi lærer barna å kjenne på godt og vondt. Vi er der når de trenger hjelp til både små eller store ting. Når de er lei seg har vi et fang de kan sitte på og trøst vi kan gi dem. Er de redd eller usikker har vi en hånd de kan holde i og en trygg voksen som ser dem, lytter og er oppriktig interessert i å høre. Vi er der når de trenger hjelp til å få fart på husken og strikken under støvlene. Vi ler sammen med dem når de forteller søte eller morsomme historier. Vi får lov å lese for dem, synge til dem og lære dem å kjenne. 

I tiden som assistent og vikar har jeg møtt barn og unge sammen med foreldrene med tusenvis av forskjellige utgangspunkt i denne verden. Foreldre bekymrer seg for om barnet får på seg solkrem i ansiktet eller har på ekstra genser om det blir kaldere. Andre bekymrer seg for om barnet blir mobbet eller mobber. Noen bekymrer seg for om barnet er trygg når faren ved kidnapping kan være tilstede. Barn og unge bekymrer seg for om den nye røde jakken blir tørr i tørkeskapet til utetiden. Noen bekymrer seg for om de har noen å leke med og andre bekymrer seg for om de kommer til å få en ny familie. 

Som assistent har jeg sett alle disse store og små menneskene med samme øyne, mine øyne! Jeg har sett på dem, lyttet, trodd på og vært tålmodig med dem. Jeg gir de samme mulighetene og jeg er tilstede for at de skal bli sett og bli hørt og møter alle barn med omsorg. Jeg er nærværende, lydhør og engasjert i hvert eneste barns utvikling. Jeg viser omsorg ved å gi barna varierte utfordringer og rom for menings­fylte aktiviteter. Å gi omsorg betyr at jeg som jobber med barn og unge skal fremme barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd.
Det er i de små øyeblikkene jeg ofte ser de store begivenhetene i barn og unges liv. Jeg tar den tiden som skal til for å skape gode hverdager der vennskap kan etableres, gode læringsprosesser kan utvikles og lek kan få blomstre uforstyrret.
Jeg bidrar til at barn og unge utvikler trygghet på seg selv og sin identitet. Respekt og toleranse for de andre er viktig. Jeg prøver derfor å utvikle en gjensidig forståelse og trygghet mellom barnehagen/skole og hjemmene. 

Der redsel og større utfordringer har vært tilfelle er det jeg som assistent eller barne- og ungdomsarbeider som har fått best kontakt med barnet eller den unge. For jeg har vært tilstede, jeg har hatt tiden til å lytte, tiden til ikke gi de opp uansett hvor lang tid det har tatt før de har åpnet seg og fått den virkelige tilliten dems. Jeg har fått muligheten til å være den tryggheten for dem som de har hatt behov for akkurat når de har trengt det mest. Akkurat når de følte det veldig vanskelig og helt umulig, har jeg som assistent eller barne og ungdomsarbeider vært en person som har gidd de håp og troen på seg selv og livet. 

Så vær så snill, ikke døm alle etter hvilken utdannelse de har. Vær så snill, ikke snakk deg selv ned om du ikke har en toppstilling. Vær så snill, klapp deg på skulderen og si til deg selv at du gjør en utrolig viktig jobb om du er vikar, assistent, eller barne og ungdomsarbeider. For akkurat DU kan være den personen i de små barna og unges øyne som gir de håp og troen på seg selv. Og hvilke foreldre vil ikke levere barna fra seg til noen som virkelig bryr seg om barnet uavhengig om de er assistent, barne og ungdomsarbeider, barnehagelærer eller lærer. 

Før var jeg stolt av å si jeg ER assistent, nå ER jeg stolt av å kunne si det: jeg ER barne- og ungdomsarbeider...

 




Følg meg videre på sosiale medier: 

Instagram HER og HER

Facebook HER 

Snapchat: iki83

STOLT MAMMA OG PAPPA

  • 02.06.2017 - 00:48

Emma Noranda har den siste tiden vært mye på dans og øving, i dag var selveste danseforestillingen. Snakk om flinke barn og ungdommer, og ikke minst danselærer. Jeg var så stolt der jeg satt sammen med Tomas og resten av barna for å se på. Hun strålte, tiltross for at hun var blitt syk. Da vi kom hjem hadde feberen kommet snikene. Alle guttene var så imponer og fascinert over forestillingen, de ville begynne å danse de også!  

Tenk å være så heldig å bo i en bygd som Hemsedal, der dette er mulig for de unge som bor her. Barn og unge mellom 6 og 18 som skaper noe så stort og fint sammen. Det er fantastisk, jeg er rørt og stolt! 

Denne vakre jenten jeg er så heldig å være mamma til er akkurat blitt 9 år og i helgen skal hun feire dagen sammen med alle venninnene sine. Bursdagen og hva hun skal gjøre har hun valgt helt selv. Dette kommer jeg til å fortelle dere mere om i løpet av helgen. Så nå krysser vi armer og ben å håper hun blir fort frisk.





Følg oss videre på sosiale medier: 

Instagram HER og HER

Facebook HER

Snapchat: iki83

 

JA, VI ER PÅ FERIE

  • 29.05.2017 - 09:55

Det er en del som har lurt på hvorfor jeg ikke har postet snap fra trening, mat, om jeg har sluttet å trene. Men for meg og familien har det vært ferie den siste tiden. Vi har en leilighet i Gran Canaria som vi er så heldig å kunne reise til. Det er så deilig å kunne vite hva man kommer til og hva som venter oss. Det som er utrolig kjedelig er at bassenget renoveres akkurat nå, så vi har måtte dra til stranden alle dager. Jeg HATER virkelig strand... eller dvs, jeg HATER sand! 

Før vi reiste hadde både jeg og Tomas store planer om å trene flere dager i uken på treningssenteret her og vi hadde planer om å løpe vær sin morgen før barna våknet. Men vi har til nå ikke gjort det mer enn et par dager! Vi går veldig mye og det er mye trapper, så vi ligger ikke bare å dupper i vannkanten, men jammen føler man seg ikke helt tipp topp når man ikke får endorfin-rushet som er etter en treningsøkt. Nå vil noen si at det handler BARE om prioritering og at trening rekker vi vær dag om vi vil. Men vi vil ikke, å reise med fire barn er ikke bare slaraffenlivet og da vi kom frem fant vi fort ut at vi ønsket ikke planlegging og organisering på hvem som skulle trene hva og når. Nå som det er ferie fant vi fort ut at vi ikke ønsket den type planlegging som vi har resten av året. Treningen får være det vi beveger oss, svømmer og spiller strandspill med barna.

De tre skolebarna har leksetid/skoletid vær dag og mye av det vi ellers gjør fletter vi inn som skolerelaterte aktiviteter. Det som er så kjekt å se, er alle måtene barna lærer på når man er på reise. Både språk, mynter, regning i kr/euro, pluss/minus, møte med andre kulturer og mennesker. Mye nye inntrykk og lære-arenaer. 

Blogg, snapchat og instagram har vært rolig for vi velger å være på ferie. Data har vært lagt bort og bare fremme innimellom etter barna er lagt. Det jeg deler på snapchat i storyen er minimalt. Noe har det blitt, men det blir mer når hverdagen er tilbake. Her kommer litt bilder...









Snapchat: iki83

Innstagram HER og HER

Facebook HER


 

 

femhjerter

En litt anderledes mammablogg. Mamma til fem, fire på jorden og en i himmelen. Spiller ishockey, trener og står mye på ski. Prøver å leve et sunnere liv med diabetes 1. For kontakt: iki83@icloud.com

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits